Regjeringen foreslår ingen reell styrking av bostøtten
 

Bevilgningen økes bare med 55 millioner kroner, til 4,28 milliarder kroner – kun prisjustering. Boutgiftstakene og inntektsgrensene står stille.

Dette er ikke en satsing, det er stillstand forkledd som vekst. Når husleia øker, men støtten ikke gjør det, betyr det i praksis fortsatte kutt for dem som allerede har minst.

Håper Stortinget retter opp skuta

Bostøttealliansen håper at Stortingets budsjettforhandlinger kan føre til et bedre resultat, og at SV, Rødt, MDG og Senterpartiet bidrar til å løfte bostøtten vesentlig.

Alliansens utkast til innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen:

Et nødvendig løft for trygghet og rettferdighet

Færre får bostøtte, og verdien av bostøtten til den enkelte har sunket drastisk, samtidig som boutgiftene fortsetter å øke. Bostøttealliansen ber Stortinget om å rette opp svakhetene i regjeringens forslag og sikre at bostøtten igjen blir et effektivt og rettferdig boligsosialt virkemiddel. En styrket bostøtte vil bidra til færre bostedsløse, redusert fattigdom og større økonomisk trygghet for mennesker i hele landet.

Bostøtten svekkes – mens behovet øker

Regjeringen foreslår ingen reell forbedring av bostøtten i statsbudsjettet for 2026. Bevilgningen økes bare med 55 millioner kroner (KDD kap. 581, post 70) – en ren prisjustering. Det foreslås ingen endringer i inntektsgrenser, boutgiftstak eller beregningsmodell. Dette innebærer at ordningen svekkes ytterligere, selv om flere enn før sliter med å dekke grunnleggende boutgifter.

En ordning som har sklidd fra formålet

Bostøtten skal sikre at husholdninger med lav inntekt kan bli boende i en egnet bolig. I dag fungerer den stadig dårligere som sikkerhetsnett. Antallet mottakere går ned, flere faller utenfor fordi inntektsgrensene står stille, og flere husholdninger når støttetaket slik at økte boutgifter ikke teller med i beregningen. I 2010 ble støtten til rundt 50 prosent av alle tildelinger beregnet på bakgrunn av alle de faktiske boutgiftene til søkeren. For 2024 fikk bare ca. 23 prosent medregnet alle boutgiftene. For 2025 har boutgiftene i snitt tatt 69 prosent av inntektene til de som får bostøtte (husbanken.no).

Senter for bolig- og velferdsforskning (Bovel) advarte i 2024 om en kraftig underdimensjonering av andelen boutgifter som dekkes (boutgiftstaket), og at inntektsfattige ikke får støtte selv om de ligger langt under EUs fattigdomsgrense. (Bovel notat 3, 2024)

Regjeringen og Stortinget har allerede erkjent problemet

Lite har skjedd siden en ekspertgruppe for bostøtte ble nedsatt i 2019. Husbankens årsmelding for 2022 s. 119 anslo at bostøtten var underregulert med om lag 2,5 milliarder kroner. Til tross for dette har ingen reelle forbedringer blitt gjennomført. Regjeringen har i flere budsjetter varslet at den vil vurdere og forbedre bostøtten for å få bedre samsvar mellom faktiske boutgifter og støtteberegningen, blant annet i RNB 2024 og 2025. Stortingets flertall i finanskomiteen (Ap, SV og Sp) ba i 2023 regjeringen utrede et nytt boutgiftstak basert på faktiske leiepriser, som "(...) i større grad bør gjenspeile de faktiske boutgiftene i landet, og legge frem løsninger innen Revidert nasjonalbudsjett 2025." Husbanken ble bedt om og levert en modell for dette høsten 2024. Regjeringen har trenert og stadig sagt man skal «komme tilbake til det i neste budsjett». I årets budsjett er også dette løftet utelatt.

Konsekvensene av passivitet

Manglende oppfølging fører til utrygghet og fattigdom, flere må søke sosialhjelp for å dekke boutgiftene, og antallet husholdninger som bruker mesteparten av inntekten sin på bolig øker. Kommunene rapporterer om økende press på sosialhjelp og midlertidige botilbud.

Bostøttealliansen ber om

• Et økonomisk løft – øk bostøtten med minst 2,5 milliarder kroner
  for å kompensere for mange års underregulering og sikre at støtten dekker faktiske boutgifter for husholdninger med lave inntekter (jf. Husbankens beregning fra 2022)

• Modell for en rettferdig regulering av ordningen
  slik at inntektsgrenser, boutgiftstak og satser indeksreguleres årlig i takt med faktisk utviklingen i leiepriser. Inntektsgrenser må over EUs fattigdomsgrense.

• En helhetlig bostøttereform som gjør ordningen mer forutsigbar og sosialt rettferdig. 

Alliansen viser ellers til sine uttalelser i forbindelse med siste reviderte budsjett 2025