Budsjettavtalen 2026 gir ingen styrking av bostøtten

10.12.2025

SP, SV, Rødt og MDG ble enige med AP om statsbudsjettet for 2026. Avtalen gir ingen styrking av den viktigste boligsosiale ordningen vi har. 

Når husleia og andre bokostnader øker, mens støtten står stille, betyr det i praksis kutt for dem som allerede har minst.

Bostøttealliansens utkast til innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen:

Et nødvendig løft for trygghet og rettferdighet

Merknad: Færre får bostøtte, og verdien av bostøtten til den enkelte har sunket drastisk over tid, samtidig som boutgiftene fortsetter å øke. Bostøttealliansen ber Stortinget om å rette opp svakhetene i regjeringens forslag og sikre at bostøtten igjen blir et effektivt og rettferdig boligsosialt virkemiddel. En styrket bostøtte vil bidra til færre bostedsløse, mindre fattigdom og større økonomisk trygghet for mennesker over hele landet.

Bostøtten svekkes – mens behovet øker

Regjeringen foreslår ingen reell forbedring av bostøtten i statsbudsjettet for 2026. Bevilgningen økes med 55 millioner kroner (KDD kap. 581, post 70) – en ren prisjustering, ikke realvekst.

Det foreslås ingen endringer i inntektsgrenser, boutgiftstak eller beregningsmodell. Dette betyr at ordningen svekkes ytterligere, selv om flere enn før sliter med å dekke grunnleggende boutgifter.

En ordning som har sklidd fra formålet

Bostøtten skal sikre at husholdninger med lav inntekt kan bli boende i en egnet bolig. I dag fungerer den stadig dårligere som sikkerhetsnett:

·         Antallet mottakere går ned

·         Flere faller utenfor fordi inntektsgrensene står stille

·         Flere husholdninger når støttetaket, slik at økte boutgifter ikke teller med i beregningen

I 2010 ble støtten til rundt 50 prosent av alle tildelinger beregnet på bakgrunn av alle de faktiske boutgiftene til søkeren. I 2024 gjelder dette bare 23 prosent.

For 2025 går i snitt 69 prosent av mottakernes inntekt til boutgifter (husbanken.no). Senter for bolig- og velferdsforskning (Bovel) advarte i 2024 om en kraftig underdimensjonering av boutgiftstaket, og at inntektsfattige ikke får støtte selv om de ligger langt under EUs fattigdomsgrense. (Bovel notat 3/2024)

Regjeringen lovte løsning – har ikke levert

Lite har skjedd siden en ekspertgruppe for bostøtte ble nedsatt i 2019. Husbankens årsmelding for 2022 (s. 119) anslo at bostøtten var underregulert med om lag 2,5 milliarder kroner.

Stortingets flertall i finanskomiteen (Ap, SV og Sp) ba i 2023 regjeringen utrede et nytt boutgiftstak basert på faktiske leiepriser og legge fram forslag innen Revidert nasjonalbudsjett, både i 2024 og 2025. Da sa regjeringen at den ville «komme tilbake til det i neste budsjett». Husbanken leverte sitt forslag høsten 2024. Likevel har regjeringen ikke fulgt opp. Løftet om ny modell er ikke nevnt i statsbudsjettet for 2026.

Konsekvensene av passivitet

• Økt usikkerhet i et stadig vanskeligere leiemarked

• Flere må søke økonomisk sosialhjelp for å dekke boutgiftene

• Antallet husholdninger som bruker mesteparten av inntekten på bolig øker

• Kommunene melder om økende press på midlertidige botilbud

Dette undergraver formålet med bostøtten – at mennesker med lav inntekt skal kunne bli boende trygt og verdig i sitt hjem.

Bostøttealliansen ber Stortinget om:

• Et økonomisk løft: Øk rammen for bostøtten med 2,5 milliarder kroner for å kompensere for mange års underregulering og sikre at støtten dekker faktiske boutgifter for husholdninger med lave inntekter (jf. Husbankens beregning fra 2022).

• En rettferdig reguleringsmodell: Inntektsgrenser, boutgiftstak og satser må indeksreguleres årlig i takt med den faktiske utviklingen i boutgifter og leiepriser. Inntektsgrenser må ligge over EUs fattigdomsgrense.

• En helhetlig bostøttereform som gjør ordningen mer forutsigbar, sosialt og økonomisk rettferdig.
  
  

Alliansen viser ellers til sine uttalelser til reviderte budsjett 2025